Båthuser til Norsk Roklub i Berlin e. V.

Da Norsk Roklubb i Berlin ble etablert i 1907 var flere av medlemmene arkitekter og arkitektstudenter. Derfor ble det utskrevet en intern arkitektkonkurranse da det første klubbhuset skulle bygges. Denne ble vunnet av Christian Munthe af Morgenstierne, som senere er mer kjent som forvalter på Slottet i Oslo, samt for sine hus i streng neoklassisisme og 30-tallets funksjonalisme-stil. Som klubbmedlem fikk han en porselensvase som takk for tegningen av klubbhuset.

Kostnadene for nybygg med innredning ble anslått til 3000 Riksmark. I oppholdsrommet i første etasje var det en kamin og et tradisjonelt langbord med benker. I andre etasje fantes rom til å skifte og å sove i. Det fantes til sammen 20 soveplasser i klubbhuset, 4 av disse var på loftet. Køyesengene bygget man selv. Huset ble ferdigstilt i 1909, og takket være tradisjonelle norske trekk i arkitekturen gikk det ikke ubemerket hen.

Båthuset var integrert i bygningens tverrsnitt og hadde plass til 6 robåter. Det fantes ikke trær på området da huset ble bygget, de trærne man ser i dag, ble plantet på denne tida.

På grunn av fuktigheten i jorda på byggetomten oppstod det tidlig problemer med husets stabilitet. Huset ble forsøkt hevet flere ganger uten særlig hell. Man diskuterte i denne perioden om roklubben skulle flytte til Wannsee på grunn av disse problemene, men tomten i Hessenwinkel ble foretrukket på grunn av bedre muligheter for å ro. Derfor besluttet man i 1934, etter kun 27 år, å rive det gamle båthuset og å bygge et nytt.

Man regnet med byggekostnader for et nytt båthus på rundt 23 000 Riksmark. Disse pengene ble skaffet til veie av gavmilde bidragsytere.

Arkitekten Maja Melandsø Kaul stod for utkastet til det nye klubbhuset. Dette fikk også flere norske trekk. Samtidig spilte 30-årenes arkitekturoppfatning en stor rolle, slik at husets ytre vesentlig var preget av dets funksjon. I første etasje var det kjøkken og oppholdsrom, i andre etasje fant man omkledningsrom og soverom.

Vinteren 1934 ble innredningen i det gamle huset fjernet, båtene ble lagt til båthus i nærheten og det gamle båthuset ble revet. Man tok vare på døren fra det gamle båthuset, og installerte den i det nye huset. Slik er en del av det gamle huset fortsatt blitt bevart fram til i dag. For å løse problemet med den fuktige tomten lot man 28 ti-meter lange staur danne fundamentet til det nye huset.

Andre verdenskrig førte til en midlertidig stillstand i klubblivet. I begynnelsen drev nordmennene som var blitt tilbake i Berlin klubben videre, men mot slutten av krigen hadde nesten alle vendt hjem til Norge, og klubbhuset forfalt.

I neste omgang ble huset brukt som losji for folk som hadde mistet husene sine under bombingen, inntil DDR i henhold til den nye lovgivningen av 1951 satte huset under statlig forvaltning. Hele tomten ble til slutt overtatt av riksbanenes sportsforening " ESV Lokomotive". De neste 40 årene drev disse en kajakklubb på det tidligere roklubbområdet. På 60-tallet ble bryggen utvidet etter at flere av medlemmene anskaffet seg motorbåter. Resultatet ble en fortøyningsplass og et slippanlegg for motorbåter bestående av jernbetong.

I DDR-tiden ble "Norsk Roklub i Berlin" ført videre av medlemmene i Oslo, og herfra førte de en stadig kamp for å få tomten tilbake. Dette skjedde først i 1991etter at muren falt.

Det norske byggefirmaet Vejtec som hadde sin virksomhet i Berlin, benyttet klubbhuset som gratis losji mot å bygge om og renovere huset etter planer fra klubben.

I 1993 kunne roerne gjenoppta sine aktiviteter på tomten. De store sove- og omkledningsrommene i overetasjen ble omgjort til flere mindre soverom samt to bad.

Den nye bryggen viste seg å bli et stort hinder for klubbens roere. Anlegget var altfor høyt for de flate robåtene, og den uunngåelige kontakt med stål og betong gikk hardt ut over båter og utstyr. Samtidig ble sjøsettingen av båtene forhindret av slippanlegget. Derfor besluttet man å bygge om hele bryggen. De nødvendige midlene til dette ble framskaffet av den tidligere lederen Ingerid Ljosland, av stiftelsen i Oslo og av den norske ambassaden.

Da ambassaden oppløste "Det norske hjelpefond i Berlin" som hadde vært til for å støtte norske borgere i DDR, tilfalt det klubben midler til ombygging av bryggen i 1999/2000. Den gamle stålkonstruksjonen ble revet og erstattet med et anlegg av tre. Denne konstruksjonen hviler på staur slått 8 meter ned i den sump-aktige grunnen i tillegg til at de er festet med drivankere 5 meter fra bryggekanten.

I 2003 er det planlagt å pusse opp båthuset, samt å knytte klubbhuset til det offentlige vann- og kloakknettet.